Allergisk og eosinofil astma: hva skiller dem, og hvordan behandles de?

Ved allergisk astma reagerer kroppen på stoffer som pollen, dyrehår, midd eller mat, og reaksjonen utløser astmaplager. Mange har også høysnue eller eksem. Astmaen blir ofte verre i pollensesongen eller i kontakt med dyr. En allergitest kan vise hva du reagerer på.

• Unngå det du reagerer på så godt det lar seg gjøre.
• Vanlig astmabehandling: forebyggende inhalert kortison og anfallsmedisin, etter plan fra legen.
• Allergimedisin som antihistaminer og nesespray med kortison mot høysnue, se Nesespray med kortison: slik virker den og hva den koster.
• Allergivaksinasjon (hyposensibilisering) kan være aktuelt for noen og gir gradvis mindre følsomhet.
• Ved alvorlig allergisk astma kan spesialist vurdere omalizumab, et biologisk legemiddel godkjent for alvorlig allergisk astma.

Eosinofile celler er en type hvite blodceller som deltar i allergiske reaksjoner og betennelse. Hos noen med astma dominerer disse cellene betennelsen i luftrørene. Det kalles eosinofil astma. Den kan måles med blodprøve og andre tester hos spesialist, og den henger ofte sammen med alvorlig astma som er vanskelig å kontrollere med vanlig behandling.

Grunnbehandlingen er den samme som ved annen astma. Er astmaen alvorlig og ukontrollert til tross for høye doser inhalert kortison og annen behandling, kan lungespesialist vurdere biologiske legemidler som demper den eosinofile betennelsen. EMA har godkjent blant annet mepolizumab og benralizumab som tilleggsbehandling ved alvorlig eosinofil astma, og dupilumab ved astma med type 2-betennelse. Om de tas i bruk i Norge, avgjøres i spesialisthelsetjenesten.

Astma deles også inn etter hva som utløser plagene. Se Hva er anstrengelsesutløst astma? Symptomer ved trening hos barn og voksne, Kulde og astma: hva er kuldeastma, og hva hjelper? og Stress og astma: sammenhengen og hva som hjelper. Hvordan typen blir kartlagt, står i Astma utredning: spirometri, tester, og er astma arvelig?.