Hva er astma? Behandling, forverring og alvorlig astma

Ved astma er slimhinnen i luftrørene (bronkiene) betent og irritabel. Når noe trigger den, trekker musklene rundt luftrørene seg sammen og slimhinnen hovner. Da blir det trangt, og du kan få hoste, piping i brystet og tung pust. Plagene kan komme brått som et anfall, eller snike seg på over dager.

De fleste har hatt astma siden barndommen, men noen får den først som voksne. Astma kan gå i arv. Les mer om tegnene i Har jeg astma? Symptomer, bronkitt og konsekvenser av ubehandlet astma og om barn i Astma hos barn: symptomer og astmamedisin for barn med astma.

Det som utløser plager, varierer fra person til person. Vanlige utløsere er:

• allergi mot dyr, pollen eller mat
• forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner
• forurenset luft, røyk og dårlig inneklima
• kald luft, se Kulde og astma: hva er kuldeastma, og hva hjelper?
• trening, se Hva er anstrengelsesutløst astma? Symptomer ved trening hos barn og voksne

For mange spiller også følelser og stress inn, se Stress og astma: sammenhengen og hva som hjelper.

Behandlingen har to deler. Forebyggende medisin, oftest inhalert kortison, demper betennelsen over tid og gir færre anfall. Anfallsmedisin åpner luftrørene raskt når du trenger det, for eksempel Salbutamol: pris, bruk og alternativer. Mange bruker en kombinasjonsinhalator med kortison og en langtidsvirkende luftveisutvider, som Budesonid og formoterol: Symbicort, Bufomix og DuoResp. Tabletter som montelukast og korte kortisonkurer brukes i noen tilfeller.

Medisinene er reseptbelagte, og legen lager planen sammen med deg. Hvordan du bruker inhalatoren, betyr mye for effekten. Oversikt over medisingruppene: Astma medisin: typer, medisin mot slim og uten resept. Om inhalatortyper: Astmamedisin i inhalator: slik virker spray, pulver og maske.

Ta kontakt med legen hvis du:

• trenger anfallsmedisin oftere enn før
• våkner av hoste eller tung pust om natten
• må holde igjen i hverdagen eller på trening
• har en forkjølelse som setter seg i brystet og ikke slipper

Det er tegn på at behandlingen bør justeres. Ikke øk eller endre medisinene på egen hånd uten at det står i planen du har fått. Sjekk hvordan det står til: Astmakontroll-sjekk.

Noen har astma som er vanskelig å få kontroll på selv med riktig teknikk og høye doser forebyggende medisin. Da henvises man ofte til lungespesialist. Der kan det bli aktuelt å undersøke hvilken type astma det er, for eksempel eosinofil eller allergisk astma, og vurdere biologiske legemidler som gis som sprøyte. Les mer i Allergisk og eosinofil astma: hva skiller dem, og hvordan behandles de?.

Fysisk aktivitet er bra ved astma og gjør det lettere å holde sykdommen i sjakk. Røykeslutt er viktig: medisinen virker dårligere hos dem som røyker, og risikoen for KOLS øker. Unngå kjente utløsere når du kan. Kurs som Pust deg bedre kan hjelpe deg å mestre pusten i hverdagen.

Alvorlige astmaanfall er sjeldne, men kan være livstruende. Ring 113 ved kraftig pustenød som ikke blir bedre av anfallsmedisin, blålige lepper eller hvis du ikke klarer å snakke. Er du usikker, ring legevakten på 116 117.